Jalla from Jordan

Greit, nå har jeg i hvertfall grunn nok til å blogge så da skal dere få en oppdatering på hvordan oppholdet i Jordan har vært så langt.

Flyturen hit var via Turkish Airlines som har blitt kåret til «beste flymat» og derfor kan jeg så absolutt ikke klage på flymaten, med kylling og ris ned til Istanbul og biff videre til Amman der vi også fikk sjokolademoussé til dessert som smakte som flymat mest gjør antar jeg, men fortsatt – sjokolade er sjokolade. Flyplassen i Istanbul var insanely stor, som er forståelig siden det er møtepunktet for resten av verden, so: a lot of weird people to watch. Men vi kom hvertfall inn i en stor hall med bare benker og omtrent ingen kiosker, så vi tenkte; hey – hvorfor ikke se oss rundt når det likevel var 2 timer til flyet gikk. Opp en rulletrapp og vi gikk i til timene var forsvunnet. Så stort, og det gikk vel en time før vi fikk vite hvilken gate vi skulle til, som var på andre siden av der vi først ankom, så vi hadde jo begynt å gå mot den allerede ved første rulletrapp.

En ting som irriterer meg i både inn- og utland, er at folk ikke klarer å vente til flyet har åpnet dørene med å reise seg, i hvertfall ikke når du er omtrent sist eller godt-midt-i-flyet. Du kommer ingen vei før de første har gått ut, så PIPE THE FUCK DOWN. Men det morsomme med det var at klokken var 23:10 eller noe, og folk stod omtrent i det hjulene traff bakken – og stod der som noen strutser i godt over en halvtime vil jeg si, ettersom overgangen fra flyet til flyplassen var i ustand en liten stund. Et århundre senere og visum i orden, kom vi oss etterhvert hjem med bagasje, Erik og Amanda. Til lokaltid: 02:00 i leiligheten.

Dag 1 ble brukt til å gå downtown. Mange butikker langs gatene, sinnsyk trafikk og altfor mange folk. Og lille Silje som ikke har vært utenfor Europa, så var det en omstilling med tildekking selv i varmt vær, ettersom når jeg gikk i en langermet bomullstopp og dongri – likevel ble nedstirret av alle – kind of superekkelt. Videre fra Downtown dro vi til Citadel, som er de romerske ruinene som er igjen fra de originale «7 hills» Amman er bygd på, som i den tid også var det høyeste punktet. Stilig å gå blandt skyhøye (eller store) søyler og utskjæringer. På kvelden gikk vi til en café for å drikke te/brus/kaffe og spille dize og røykte vannpipe – kjempekoselig!

– En annen sidenote: merker man er i ett land vannpipe er dagligdags når du kommer inn i restauranter der det er en vannpipe ved omtrent alle bordene. Eller ved restauranten vi var på i går: hvor folk både røyket vannpipe og vanlig røyk på nabobordene hvor du selv sitter å spiser middag. Er lenge siden jeg har kjent så intents røyklukt, så jeg er meget glad for at røykeloven kom!

I går var vi på ny på vandring i Downtown, etter kultursjokket dagen før gikk det mye bedre denne dagen, samt at vi klarer å gå over veien nå. Jay! For her er det trafikkregler og trafikknormer. Samt tuting, de er stor-fans av tuting her i landet. Tilbake til poenget: Over veien her i landet – det er snakk om å se om de bremser såvidt, og så går du i et fast tempo over veien, om du er redd i begynnelsen så går du etter noen som går forran deg – men aldri gå rett bak, da kan det være forsent. Samt, ikke løp etter noen eller løp ut i veien. En annen ting – her i landet har de ikke hørt så mye om bilbelter. Så er kjempekos å sitte på med bil med denne trafikken også! Neida, det er koselig her men trafikken er litt skummel enn hva vi er vandt med hjemme i Norge.

I dag, dag tre av oppholdet var vi oppe 07:30 for å møte en guide som kjørte oss langt uti ørkenen for å se på Desert Castles. Majestetiske store og interessante. Går egentilg ikke helt opp for meg enda at jeg er her. Å våkne opp til enten bønnerop, mannen som selger grønnsaker fra truck’en sin (superhygenisk) opp og ned gaten med forhåndsinnspilt megafon eller tuting fra biler er fortsatt merkelig. Å se ut på store murhus i ørkenstil. Gå nedover gaten å høre jordansk rundt deg, se arabisk skrift overalt og høre Amanda fortelle servitørene hva vi skal ha på arabisk – awesome!

Vel, annet enn det har bare jeg og Sondre gått alene for første gang rundt i Rainbow Street, kjøpt oss sorbet-is – superdigg! og slappet av i solen. Er perfekt temperatur for meg, kaldt og varmt omhverandre men jeg overlever fint i bukse som jeg må gå i. Happy for that! Nå har vi kommet inn fra restauranten hvor vi møtte guiden vi skal ha på turene våres fra fredag av.

Har prøvd å legge inn bilder men det gikk ikke så da får dere heller en milelang tekst og får heller se bilder ved en senere anledning (bedre internett/hjemme/facebook).

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s