Day 16 – Noen Du Savner ♥

Vi tar ett par-seks challenger fra de siste dagene siden sist i dag vi! har vært opptatt med å feire 17. Mai med gode venner, tapas og godt, samt jobbet 4 av 6 dager. Men jeg klager ikke, det er viktige penger!

Noen jeg savner

Jeg har opplevd 5 begravelser i mitt 21 år lange liv. Jeg har mistet alle mine besteforeldre og en tante. Første var min farfar, som jeg såvidt kjente, eller – jeg ble 5 år til han døde av kreft, men til tross min unge alder husker jeg spesielt ett minne: når farmor spurte om noen ville ha iskrem – så var både jeg og farfar raskt ute med å si ja. Iskrem og farfar, et vakkert minne! Av alternative medier har jeg også fått vite at en av mine «hjelpere» er farfar, og selv om jeg er ytterst skeptisk til alternative greier – så er det uansett en fin tanke. Den neste jeg mistet var tanten min som døde av blodpropp i hjernen. Hun har jeg mange fine minner av, hun var herlig, snill og streng. Men rett og slett fantastisk. Året etter mistet jeg mormor, etter å ha vært syk en stund sovnet hun inn på sykehuset. Jeg savner henne hver dag og har altfor mange minner med henne og den fine blomsterhagen hennes. Og året til – halvannet år etter mistet jeg morfar. Han led av alzheimers og var tilnærmet blind, selv om han bygde alt som bygges kan i garasjen sin – synet skulle ikke være en hindring. Han var herlig! Hvorfor han døde, er jeg ikke sikker på, tror faktisk det var hjertesorg av mormor. Og til slutt mistet jeg for noen få år siden farmor. Hun var fantastisk, hadde alltid mange historier fra tiden på Færøyene under krigen og ble alltid mørkere enn natta om sommeren. Hver jul feiret vi med henne, så når hun døde og vi solgte huset hennes, ble det med ett som å bli slått i magen – tradisjonen og viten om julen ville aldri bli den samme. Tanken på å aldri få møte, se, høre eller snakke med noen av besteforeldrene mine igjen er like tungt som om jeg har svelget en kjempesten som kommer frem i magen hver gang jeg tenker på dem. Om du er så heldig og fortsatt har de rundt deg, vær så snill ikke ta noe for gitt! Ta en telefon og snakk med dem, vær glad i dem, besøk dem. Du vet aldri når det er for sent.

Min kjære farmor den siste julen vi hadde sammen og det siste bildet av henne ♥

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s